Det Norske Akademis Ordbok

spørring

spørring 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; spørringen, spørringer
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
spørringen
ubestemt form flertall
spørringer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[spø`r:iŋər]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
verbalsubstantiv til spørre, avledet med suffikset -ing; i denne betydningen etter engelsk query
BETYDNING OG BRUK
1 
det å spørre
; det å stille spørsmål
SITATER
  • rundt dem blir det surr og spørring
     (Ragnhild Magerøy Himmelen er gul 54 1970)
  • etter litt spørring fant jeg fram
     (Bjørn Ingvaldsen Et eget prosjekt 64 2000)
2 
IT
 forespørsel (skrevet i et bestemt format eller programmeringsspråk) som skal hente ut informasjon fra en database
SITAT
  • det var … ikke tak på antall spørringer som kunne gjøres mot databasen
     (magma.no 21.04.2020)