fritte
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; fritten, fritter 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
fritten
ubestemt form flertall
fritter
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[fri`t:ə]
ETYMOLOGI
fra italiensk fritta, perfektum partisipp femininum av friggere 'bake, steke'
BETYDNING OG BRUK
glassmasse til fremstilling av fritteporselen