Det Norske Akademis Ordbok

"skille seg av"

12 treff

  • frahende

    verb skille seg av med ...
  • utspytte

    verb støte ut, skille seg av med gjennom munnen ...
  • avhende

    verb skille seg av med ved salg ...
  • skalle

    verb rense for skall eller stilker, skrelle (løk) lag for lag, tilhugge (tømmerstokk) i enden flakvis miste hud jf. flasse ...
  • utrangere

    verb fjerne, slutte å bruke, skille seg av med (brukbar gjenstand eller fast eiendom) som ikke lenger er formålstjenlig å bruke, jf. kassere og rangere, føre (jer...
  • kvittere

    verb gi skriftlig bevis (for mottagelse av penger, varer e.l.), forsyne (regning) med en erklæring om at det beløp det gjelder er mottatt, underskrevet med utstederens (pengem...
  • omgås

    verb passere forbi hverandre uten å legge merke til hverandre, være jevnlig sammen med, behandle jf. omgang ...
  • kvitte

    verb la et krav gå opp i opp med et motkrav, komme ut på ett ...
  • skille

    verb fjerne, løsne (noe fra noe), løsne, (ved fordeling, sortering) fjerne fra hverandre oppløse (følge e.l.), miste sin ensartede konsistens (især slik a...
  • skyte

    verb skyve, støte, puffe, skubbe (noe) (i en bestemt retning), stikke, strekke, sette (kroppsdel) (frem, ut, i været), kaste, støte fra seg, injisere narkotika slynge, ...
  • med

    preposisjon, adverb henge med noen i tillegg til, medregnet stå på god fot med noen holde tritt med, kunne måle seg med, komme/stå/være på/i høyde med, bef...
  • av

    preposisjon, adverb bort fra, utenfor, ut av, med hensyn til, om, vekk, borte, fra (ved angivelse av en stilling, en beliggenhet), bort (så det som dekker, berører eller står i sammen...

Viser treff 1 til 12 av 12 totalt