Det Norske Akademis Ordbok

"siste dag"

21 treff

  • ultimoveksel

    substantiv veksel som forfaller til betaling siste dag i måneden ...
  • finaledag

    substantiv dag, dato da en finale avvikles ...
  • trettendedag

    substantiv trettende (og tradisjonelt siste) dag i julen, 6. januar ...
  • forsvarssjef

    substantiv øverste faglige sjef for det norske forsvaret ...
  • tjuendedag

    substantiv 13. januar, siste dag i julefeiring ifølge gammel tradisjon jf. trettendedag ...
  • valgbod

    substantiv bod som et politisk parti setter opp på offentlig sted under valgkamp ...
  • fjerdedagsfeber

    substantiv malaria fremkalt av malariaplasmodiet Plasmodium malariae jf. tredjedagsfeber ...
  • avfaredag

    substantiv dag da gjestene reiser hver til sitt (etter julefeiring) ...
  • hjemmestyrke

    substantiv militær styrke som holder til i hjemlandet ...
  • radiotale

    substantiv tale som kringkastes, sendes på radio ...
  • kalendermåned

    substantiv periode fra den første til den siste dag i en måned ...
  • transfer

    substantiv overføring av eiendom, beløp e.l., transport av reisende fra stasjon, anløpshavn, flyplass til bosted, bytte av fremkomstmiddel (især fly) under en reise o...
  • belære

    verb bibringe kunnskap, på nedlatende eller formanende måte korrigere eller opplyse jf. belærende ...
  • søndag

    substantiv ukens syvende (og siste) dag, jf. sammensetninger som kirkesøndag, prekensøndag og palmesøndag, påskesøndag, pinsesøndag, fridag ...
  • jury

    substantiv gruppe av legfolk som deltar i rettspleien ved å svare på bestemte spørsmål (oftest angående bevis i saken), bedømmelseskomité med avgj&o...
  • dommedag

    substantiv den siste dag, da (etter kristen lære) verden skal forgå og alle mennesker (levende og døde) dømmes, jf. ragnarok, voldsom ...
  • ytterste

    adjektiv, adverb som har plass, befinner seg lengst ute mot rand, grense, utkant e.l., som utgjør den delen som ligger lengst ut mot kant, rand, endepunkt som har plass, befinner seg lengst ute...
  • år

    substantiv tiden Jorden bruker på et omløp omkring Solen (inndelt i tolv måneder, 52 uker og 365, i skuddår 366, dager), jf. måneår, solår, stjerne&ar...
  • bære

    verb holde (noe, f.eks. i hendene, på skulderen, i munnen, i klørne) og bevege seg fremover med det, ha (foster) i seg føre, ha (klesplagg, smykker, merker e.l.) p&ari...
  • dag

    substantiv tiden fra soloppgang til solnedgang, den lyse del av døgnet, tid av døgnet da man er virksom (ikke nødvendigvis sammenfallende med tiden mellom soloppgang og soln...
  • vite

    verb ha (fått) kunnskap om eller kjennskap til, livserfaren, være (helt) på det rene med (at noe virkelig er eller forholder seg på en bestemt måte), væ...

Viser treff 1 til 21 av 21 totalt