Det Norske Akademis Ordbok

sannelig

sannelig 
adverb
Informasjon
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[sa`n:(ə)li], [sa`nd(ə)li]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av sann med suffikset -lig, i denne betydningen etter gresk amen
BETYDNING OG BRUK
INNHOLDSFORTEGNELSE
1 
bibelspråk, Jesu innledningsord for å understreke viktigheten, sannheten i det som sies
2 
brukt for å understreke sannheten av utsagnet
 i sannhet
; virkelig
3 
brukt for å uttrykke forundring, usikkerhet (ofte foran indirekte spørresetning)
 jammen
; neimen
3.1 
brukt som interjeksjon
4 
brukt som forsterkning av svarordene ja, jo, nei
 det skal være visst
5 
brukt for å uttrykke at man gir en garanti for at utsagnet skal bli til virkelighet, eller for å gi en oppfordring eller befaling om noe
 virkelig
bibelspråk, Jesu innledningsord for å understreke viktigheten, sannheten i det som sies
SITAT
  • sannelig, jeg [Jesus] sier dere: Før himmel og jord forgår, skal ikke den minste bokstav eller en eneste prikk i loven forgå – før alt er skjedd
     (Matt 5,18)
brukt for å understreke sannheten av utsagnet
 i sannhet
; virkelig
 | jf. også riktignok
EKSEMPEL
  • han visste sannelig ikke hva han skulle svare
SITATER
  • hun er sandelig lækker, den taske
     (Henrik Ibsen Peer Gynt (1874) 151)
  • sandelig, – vi har tumlet og famlet i dårskab; men gode engle stod bag
     (Henrik Ibsen De unges forbund 230 1874)
     | det er virkelig sant
  • sandelig, jeg siger eder, I skal se jordens solkonge
     (Henrik Ibsen Kejser og Galilæer 433 1873)
  • de mennesker har sandelig voldt mig udgifter nok
     (Henrik Ibsen Vildanden 32 1884)
  • jeg trode sandelig, De havde fuld besked
     (Henrik Ibsen Rosmersholm 139 1886)
  • [jeg] kan sandelig ikke huske det i øjeblikket
     (Henrik Ibsen John Gabriel Borkman 145 1896)
  • det har De sandelig ret i
     (Gunnar Heiberg Samlede dramatiske verker III 105)
  • fru Hage rullet strikketøiet sammen, det var sandelig tid til at lægge sig
     (Kristian Elster d.y. Av Skyggernes Slegt 74 1919)
UTTRYKK
sannelig min hatt
virkelig
brukt for å uttrykke forundring, usikkerhet (ofte foran indirekte spørresetning)
 jammen
; neimen
EKSEMPLER
  • sannelig måtte han ikke gi seg!
  • «Når går toget til byen?» «Sannelig om jeg vet».
     | det vet jeg faktisk ikke, neimen om jeg vet
  • han visste sannelig ikke hva han skulle svare
SITATER
  • sandelig, tror jeg ikke, hun har sat mit blod i brand. Hvem skulde tænkt sligt muligt herefterdags?
     (Henrik Ibsen Fru Inger til Østråt 92 1874)
  • det greier vi ikke! Jo sandelig slap vi igjennem
     (Otto Sverdrup Nyt Land I 250 1903)
  • nei sandelig om her saa godt ut
     (Johan Bojer Samlede verker I 55)
     | jeg vet så menn ikke
  • nei, sannelig tror jeg det klarner opp
     (Ragnhild Nilstun For kjærlighets skyld LBK 2002)
3.1 
brukt som interjeksjon
SITAT
  • sannelig, denne mannen var Guds Sønn!
     (Mark 15,39)
brukt som forsterkning av svarordene ja, jo, nei
 det skal være visst
 | jf. visst
SITATER
  • «Det var jo den rene vinter imorges,» sa Thorborg. – «Ja, sandelig.»
     (Bernt Lie Mot Overmagt 216 1907)
  • ja, sannelig; atter en gang stod det glans av navnet Omsted!
     (Geir Pollen Hutchinsons eftf. 111 1998)
UTTRYKK
så sannelig
virkelig
; faktisk
  • ja, så sannelig!
  • Gregers: «Den mand skulde da vel aldrig være min far?» – Ekdal: «Jo så sandelig. Akkurat Deres far»
     (Henrik Ibsen Vildanden 83 1884)
  • det var så sannelig butikker nok i Mysen
     (Atle Næss Østre linje 176 1994)
  • og sannelig, så sannelig, etter en stund dukket hun opp i vinduet
     (Lars Saabye Christensen Bernhard Hvals forsnakkelser LBK 2010)
brukt for å uttrykke at man gir en garanti for at utsagnet skal bli til virkelighet, eller for å gi en oppfordring eller befaling om noe
 virkelig
 | jf. så menn
SITATER
  • jeg skal så sandelig ikke nævne det til noget levendes menneske
     (Henrik Ibsen Fruen fra havet 39 1888)
  • han maatte gjerne komme, saa skulde han sandelig tage ildtangen og knibe ham med den i næsen
     (Vilhelm Krag Isaac Seehuusen 116 1900)
  • nu faar dere sandelig holde op, for ellers blir jeg grov
     (Gunnar Heiberg Samlede dramatiske verker I 122)