Det Norske Akademis Ordbok

amen

Likt stavede oppslagsord
amen 
interjeksjon
Informasjon
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[a:´men], [ame:´n]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
via latin amen, fra gresk amen, fra hebraisk, grunnbetydning 'sannelig!, det skal skje!', opprinnelig adjektiv med betydningen 'sann'; til et hebraisk verb med betydningen 'styrke, bekrefte'; i denne betydningen trolig etter klokkerens bekreftelse av prestens ord (ved visse ritualhandlinger)
BETYDNING OG BRUK
1 
avsluttende ord i bønn, messeledd, preken e.l.
SITATER
  • profeten Jeremia sa: «Amen! Måtte Herren gjøre slik! … »
     (Jer 28,6)
  • naa er Markus færdig med maten – jøssu navn tak og ammen –
     (Gabriel Scott Kilden 14 1918)
  • jeg hører bare prestens dype røst, og hele menigheten som svarer «amen»
     (Line Baugstø Speilbilder 41 1997)
  • «Må Vårherre la oss fullføre vår ferd i Hans tjeneste. Amen!» noterer den anonyme kronikøren den 8. juli 1497, da flåten seilte ut fra Lisboa
     (Erika Fatland Sjøfareren 296 2024)
1.1 
overført, ofte spøkefullt brukt for å markere mer eller mindre høytidelig avslutning på noe
SITATER
  • – Amen, sier Margaret og krøller sammen matpapiret
     (Kjersti Scheen Ingen applaus for morderen 31 1996)
  • snart står vi hjemme hos ho mor på trammen … Eller vi er skjøtne alle sammen … Har tatt den aller siste drammen … Amen!
     (Jon Michelet Blodige strender 358 2015)
2 
brukt for å markere helhjertet, dyptfølt godkjennelse, tilslutning
SITAT
  • business er business. Amen. I lys av tidens oppleste og vedtatte spilleregler må vi bare slå fast at slik er verden
     (Christian Borch Sannhetens kår LBK 2009)