desertere
verb
MODERAT BOKMÅLdeserterte, desertert, desertering 
preteritum
deserterte
perfektum partisipp
desertert
verbalsubstantiv
desertering
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[desærte:´rə]
ETYMOLOGI
via fransk déserter, fra senlatin desertare, avledet
av latin desertus (adjektiv),
av deserere 'forlate, oppgi'
BETYDNING OG BRUK
rømme fra militær e.l. tjeneste, særlig krigstjeneste
EKSEMPEL
-
soldatene deserterte
SITATER
-
200 politimenn [i New Orleans] har desertert(vg.no 25.01.2005)
-
Saddam Husseins soldater var i 1991 utkommandert av en diktator i en ulovlig krig med trusler om dødsstraff for desertering eller ordrenekt(Cecilie Hellestveit og Gro Nystuen Krigens folkerett 179 2020)