echappere - Det Norske Akademis ordbok

echappere

verb

BØYNINGechapperte, echappert

preteritum

echapperte

perfektum partisipp

echappert

FULL BOKMÅLSNORM

ETYMOLOGI

fra fransk échapper, grunnbetydning 'kaste kappen (under flukt)', til latin cappa; se kappe

BETYDNING OG BRUK

foreldet

komme seg unna

; stikke av

SITATER

et par [av mine geiter] var chapperet [sic] sin vei

(Fra det nationale gjennembruds tid. Breve fra Jørgen Moe til P. Chr. Asbjørnsen og andre (1834) 99 Jørgen Moe)
byens mødre ilte tilbake … for at … forsikre sig om, at ingen av deres døtre hadde echappert med den frække

(Nini Roll Anker Huset i Søgaten 145 1923)