Det Norske Akademis Ordbok

opprømme

opprømme 
verb
Informasjon
BØYNINGopprømte / opprømmet, opprømt / opprømmet, opprømming, opprømning
preteritum
opprømte / opprømmet
perfektum partisipp
opprømt / opprømmet
verbalsubstantiv
opprømming, opprømning
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
trolig etter middelnedertysk uprūmen, jf. tysk aufräumen
BETYDNING OG BRUK
1 
foreldet
 rydde (opp)
 | jf. rømme
SITAT
1.1 
handel
 rydde opp og selge ut (for å skaffe plass til nye varer)
SITATER
  • lageret … kunde oprømmes til den nye høst’s ankomst
     (Norsk Fiskeritidende 1893/371)
  • oprømming av lager til vareoptællingen
     (Bergens Annonce-Tidende 27.12.1921/9)
2 
fagspråk
 utvide (hull), især ved hjelp av opprømmer
; rømme opp
SITATER
  • man … faar oprømmet fænghullet formeget
     (Norsk Skyttertidende 1905/2)
     | jf. fenghull
  • arbeidere af dette fag [dvs. borere i skipsbygging] baade borer og oprømmer (udformer hullerne)
     (Morgenavisen 01.07.1919/1)
  • [hullene dekker ikke] hinanden i de sammenføiede stykker. Disse ujævnheder fjernes ved oprømning, hvilket bestaar i en let udvidelse af hullerne for at gjøre dem aabne og fuldstændig cylindriske
     (Morgenavisen 01.07.1919/1)
  • hver gang en bolt skal byttes, må hullet oprømmes med en litt større tapp
     (Teknisk Ukeblad 1932/227)
     | jf. tapp
  • kronemontering før opprømming
     (Frode Færøyvik Fra feisel til fullprofil 120 1989)
     | jf. krone
  • etter nye 7 uker var hullet opprømmet til 2,1 m i diameter
     (Frode Færøyvik Fra feisel til fullprofil 120 1989)
     | om loddrett sjakt gjennom fjell