MODERAT BOKMÅLmyntet, myntet, mynting, myntning
preteritum
myntet
perfektum partisipp
myntet
verbalsubstantiv
mynting, myntning
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
avledet av mynt
BETYDNING OG BRUK
1
slå, prege mynt
; slå, prege til mynt
EKSEMPLER
-
myntet gull
-
myntet kobber
SITAT
-
overførtjeg kan ikke mere mynte mitt sprogs metall
UTTRYKK
mynte ut
1
prege mynt av
| jf. utmynte
-
mynte ut edle metaller
-
overførthun myntet ut sin kjærlighet i smaatt| delte ut, stykket ut
mynte om
prege om (mynter)
1.1
overført
gi fast preg, konsis form
SITAT
-
han kunde ikke mynte samtalens tanker
2
overført, i fast uttrykk
UTTRYKK
være myntet på
1
især om kritisk, ubehagelig uttalelse
være rettet mot
; ha adresse til
-
den forbistrede tale var myntet på mig
-
voktere … overfuste den ene med skjellsord som egentlig var myntet på den andre
2
sjelden, mer allment
være beregnet på
; være bestemt for
-
søsterens brev indeholdt ogsaa endel … som ikke netop var myntet paa far og mor
-
han hadde tro på de nye appene. De forrige som var myntet på barn, hadde vært en suksess(Nils Gullak Horvei Følg meg LBK 2012)