pregning
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; pregningen, pregninger 
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
pregningen
ubestemt form flertall
pregninger
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[pre:`gniŋ]
BETYDNING OG BRUK
1
det å prege(s)
2
måte som noe er preget på
; preg
SITATER
-
[Firenze er] ensformig i sin historiske prægning
-
gjennom sin diktning formet [Henrik Ibsen] oss – så dypt at norsk identitet idag ikke kan tenkes uten den ibsenske pregning(Lars Roar Langslet Når fuglen letter LBK 2006)
3
zoologi
det at et dyr i en periode av sin utvikling er mottagelig
for spesifikke stimuli som er avgjørende for at dyret senere får naturlig
adferd