Det Norske Akademis Ordbok

"plassere seg"

14 treff

  • ranking

    substantiv det å ranke, rangere, rankingliste ...
  • begråte

    verb gråte over ...
  • herav

    adverb som (logisk, nødvendig) følge, konsekvens av det nettopp nevnte, av den nevnte mengde, antall e.l. ...
  • krins

    substantiv linje som danner en (mer eller mindre) rund ring, sirkel, jf. krets, gruppe av personer ...
  • agonistisk

    adjektiv som er preget av kamp eller konkurranse ...
  • allfader

    substantiv tilnavn til Odin, betegnet som alles far, gud ...
  • gruppere

    verb stille, ordne, plassere, dele i grupper, stille, plassere seg i gruppe(r) ...
  • funksjonær

    substantiv person som er ansatt (i forholdsvis underordnet stilling) i en (større) virksomhet og som utfører ikke-manuelt arbeid, jf. statsfunksjonær, bestillingsmann, tjene...
  • plassere

    verb anbringe (på et bestemt sted), sørge for at (noe(n)) får en plass, har et sted å oppholde seg e.l., få som plassering (i konkurranse, ranking e.l.), erk...
  • kontekst

    substantiv språklig eller kommunikativ sammenheng som et ord, et uttrykk eller en ytring inngår i (og som er nødvendig for å oppnå en fullgod forståelse), (...
  • rigge

    verb sette rigg på (fartøy), rage bygge (opp), jf. rigg, utstyre med (nødvendig) tilbehør, pynte, forberede, ruste (seg) (for å kunne håndtere en be...
  • posisjon

    substantiv sted hvor en troppestyrke (har befestet seg og) fører sitt angrep eller forsvar fra, standpunkt måte et levende vesen, en kropp er plassert på, sted hvor noe(n) be...
  • stille

    verb anbringe, plassere (stående), la ta plass (stående), sette i et bestemt forhold eller situasjon, (etter pålegg eller avtale) skaffe til veie, sette opp, bestemme (p&...
  • henge

    verb feste (noe) på, til (noe), ta livet av, henrette ved kvelning i et rep som er festet i galge e.l., (gripe tak i og) holde seg (i), knytte, føye til være festet (ha ...

Viser treff 1 til 14 av 14 totalt