Det Norske Akademis Ordbok

gruppere

gruppere 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLgrupperte, gruppert, gruppering
preteritum
grupperte
perfektum partisipp
gruppert
verbalsubstantiv
gruppering
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[grupe:´rə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
via tysk gruppieren, fra fransk grouper; se også gruppering
BETYDNING OG BRUK
1 
stille, ordne, plassere, dele i grupper
SITATER
  • midt paa gulvet omkring divanbordet var der grupperet en uendelighed av lænestole
     (Alexander L. Kielland Samlede værker I (Mindeutgave) 143)
  • når Johan … kom hjem, var det for å innta det gamle rommet sitt, og så gruppere familien rundt seg
     (Pål Gerhard Olsen Pinse LBK 2003)
  • i en skuff lå ulike medisiner som de grupperte utover benken rundt vasken
     (Vibecke Groth Arvesynden LBK 2009)
  • i Norge står sauene i fellesbinger, de fleste med spaltegulv, gruppert etter alder og næringsbehov
     (Nationen 01.02.2016/16–17)
2 
refleksivt
 
gruppere seg
 stille, plassere seg i gruppe(r)
SITATER
  • mennene som var i ferd med å gruppere seg for å bære de døde opp til veien
     (Elisabeth Eide Utviklingens hjul LBK 1997)
  • problemer hadde vært unngått om syklistene faktisk kunne sykle en og en bak hverandre slik som bilene kjører, i stedet for å gruppere seg i hele veibanen
     (Oppland Arbeiderblad 23.04.2013/24–25)