Det Norske Akademis Ordbok

funksjonær

funksjonær 
substantiv
BØYNINGen; funksjonæren, funksjonærer
UTTALE[fuŋ(k)ʃonæ:´r]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra fransk fonctionnaire, avledet av fonction; se funksjon
BETYDNING OG BRUK
1 
person som er ansatt (i forholdsvis underordnet stilling) i en (større) virksomhet og som utfører ikke-manuelt arbeid
 | jf. statsfunksjonær, bestillingsmann, tjenestemann
SITATER
  • der var ansat en lønnet funktionær, som besørgede den daglige forretning [i banken]
     (Alexander L. Kielland Fortuna 187 1884)
  • som funktionær [ved badet] har [dr. Stockmann] ikke lov til at nære nogen separat overbevisning
     (Henrik Ibsen En folkefiende 76 1882)
  • det stadig økende antall mennesker man betegner som kontorfolk, kan skjematisk inndeles i to grupper: chefer og funksjonærer
     (Alf B. Bryn Peter van Heeren mottar opdrag av enhver art 88 1938)
  • når samfunnsforskere ber folk plassere seg som funksjonær eller som arbeider, svarer stadig flere «funksjonær»
     (Håvard Nilsen og Dag Østerberg Statskvinnen LBK 1998)
  • en funksjonær som stelte med økonomien i en eller annen etat i staten eller kommunen
     (Karsten Alnæs Historien om Europa 2 LBK 2004)
2 
person som bidrar frivillig i avviklingen av et større arrangement
 | jf. frivillig
EKSEMPEL
  • ivrige funksjonærer gleder seg til å ta del i OL-eventyret