Det Norske Akademis Ordbok

krins

krins 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; krinsen, krinser
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
krinsen
ubestemt form flertall
krinser
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[krins]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
beslektet med norrønt kringr med samme betydning; jf. preposisjonen kring
BETYDNING OG BRUK
1 
dialektalt
 linje som danner en (mer eller mindre) rund ring, sirkel
; bue
 | jf. krets
SITAT
  • [hånden] slog saa en krinds i luften
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter I 254)
     | laget en bue
UTTRYKK
slå krins (om)
plassere seg i en sirkel (rundt)
; slå ring (om)
  • [kattene slo] krins udenom ringen og begyndte at danse rundt omkring den
     (P.Chr. Asbjørnsen Norske Folke- og Huldre-Eventyr 172 1879)
  • [helgenene] slo krins om den døde og om dokka, så den onde blev utenfor
     (Regine Normann Nye eventyr 78 1926)
2 
dialektalt
 gruppe av personer
; krets
SITAT
  • [hun stod] og hang paa avstand, litt utenfor krinsen
     (Peter Egge Hansine Solstad 89 1925)