Det Norske Akademis Ordbok

"på bunnen av"

43 treff

  • bunnis

    substantiv is som dannes på bunnen av strømmende vann ...
  • bunngjær

    substantiv gjær som samler seg på bunnen av gjærkaret ...
  • bunnmudder

    substantiv mudder, slam på bunnen av sjø eller vann ...
  • evighetsgryn

    substantiv gjær som har samlet seg på bunnen av flaske, og som brukes om igjen jf. evighetsøl ...
  • dyphavsavleiring

    substantiv leiraktig slam avsatt på bunnen av åpne havstrekninger hvor det er lite tilførsel av sedimenter fra land ...
  • underlut

    substantiv løsning av glyserol, koksalt og vann, som skilles ut under koking av såpe ...
  • glim

    substantiv glime ...
  • steinsalt

    substantiv salt som hovedsakelig består av halitt ...
  • tette

    substantiv middel (i form av bakteriekultur) til å gjøre melk tykkere, særlig (en skvett) fløte eller tykkmelk (eller tettegress) på bunnen av et melkekar, tette...
  • kvabb

    substantiv jordart dannet av silt som ble avleiret på bunnen av bredemmede innsjøer ved slutten av siste istid ...
  • sjømalm

    substantiv rustrød masse av jernhydroksid utfelt på bunnen av innsjø ...
  • mauregg

    substantiv egg som er lagt av maur, maur i puppetilstand ...
  • gjennomfartstrafikk

    substantiv (motor)trafikk gjennom et område ...
  • su

    substantiv purke, metallholdig slaggklump som danner seg på bunnen av masovn jf. jernsu ...
  • dyphavsgrop

    substantiv stor senkning på bunnen av dyphavet ...
  • bunnstein

    substantiv stein som (naturlig) ligger på bunnen av sjø, elv e.l., eller av hulrom eller fordypning, stein som bindes til gjenstand som skal stå i eller flyte på vann (...
  • stekeform

    substantiv form brukt til steking, f.eks. brødform eller ildfast form ...
  • midgardsslange

    substantiv orm, uhyre som skal ligge på bunnen av verdenshavet rundt alle land ...
  • naturbundet

    adjektiv som er bundet til, begrenset av naturforhold, naturlover eller av en persons natur jf. naturbestemt ...
  • myrmalm

    substantiv kjemisk utfelt malm som opptrer på bunnen av myrer og innsjøer og som består av vannholdige jernoksider, ofte med noe mangan blandet med sand jf. limonitt ...
  • ål

    substantiv smal, mørk stripe, renne (på bunnen av vann), styrerand (under ski) jf. djupål, grønnål, smal (mørk) stripe langs ryggen på dyr, isæ...
  • bunnvegetasjon

    substantiv vegetasjon på bunnen av salt- eller ferskvann, vegetasjon på skogbunnen ...
  • samfunnspyramide

    substantiv samfunnshierarkiet tenkt som en pyramide ...
  • sediment

    substantiv partikler som har sunket til bunns i en væske, masse av ensartede mineralske eller organiske partikler som er avleiret i jordskorpen eller på bunnen av hav eller innsj&os...
  • dresin

    substantiv sykkeltype, med to hjul og drevet frem ved spark mot bakken, sykkellignende fremkomstmiddel med tre hjul (med elektromotor), særlig tilpasset funksjonshemmede, lett skinnevogn...
  • fabelvesen

    substantiv fantasivesen, ofte halvt dyr og halvt menneske, som er oppstått i folketroen og overlevert gjennom sagn og eventyr jf. fabeldyr ...
  • hjertebunn

    substantiv hjertet tenkt som grobunn for følelser og handlingsimpulser ...
  • gytje

    substantiv jordart, mudder som finnes på bunnen av stillestående vann og vesentlig består av avsatte plante- og dyrerester, brukt i medisinsk behandling ...
  • dunge

    substantiv gjødseldynge, haug av grønnsaker som oppbevares ute på åpen mark utover vinteren, dekket av jordlag, bar e.l., haug (av noe som er hopet sammen) ...
  • tollfri

    adjektiv som kan innføres uten tollavgift ...
  • labyrint

    substantiv (sted med) innviklet, forvirrende system av rom, passasjer eller veier, hvor man lett går seg vill, figur, tegning med innviklede, slyngede linjer noe som er sterkt innviklet, f...
  • uforankret

    adjektiv som ikke er festet på bunnen av hav, sjø, elv (ved hjelp av anker), som ikke er forsterket med anker(e), jernkonstruksjon (hake, krampe o.l.) som brukes til å st&o...
  • mudder

    substantiv dynn, vanskeligheterforvirring ...
  • forkomme

    verb la gå tapt, gå til grunnegå tapt ...
  • overvintre

    verb oppholde seg, leve vinteren over (særlig i arktiske strøk), leve, klare seg vinteren over, la (vare) ligge (ubrukt, usolgt) vinteren over, som ikke har utviklet, endre...
  • sjakt

    substantiv gruvegang som går loddrett ned fra jordoverflaten, til forskjell fra stoll, synk, stigort, (mer eller mindre) loddrett gang, korridor, jf. søppelsjakt, vertikalt, langt...
  • belegg

    substantiv kant, tøylag e.l. som sys på tøy til pynt eller for at det ikke skal rakne i kantene, stikk eller tørn til å gjøre landtauet bedre fast med, ...
  • avslag

    substantiv noe (stykke) som er slått av noe annet (særlig om steinstykke slått av under tilhugging), kopi av mynt eller medalje, første slag som innleder en (omgang i ...
  • relieff

    substantiv bilde, skulpturarbeid hvor motivet står frem, er opphøyet i forhold til en bakgrunnsplate, teknikk som benyttes til å lage relieff, preg jf. basrelieff, hautrelieff...
  • kjøl

    substantiv konstruksjonsdel langs midtlinjen av et fartøys bunn (som på seilfartøy gir vektstabilitet), skip jf. stangkjøl, platekjøl, senkekjøl, il, la...
  • svi

    verb brenne, (med glo, glødende jern, svipenn) brenne inn, brenne lett (og sverte) i, gjennom overflaten av, skape (i overflate e.l.) ved lett brenning, gjøre vissen, innt&os...
  • bunn

    substantiv nederste, avsluttende del som utgjør underside, flat kake av (stekt) deig som er nederste del av kake, pai e.l., nederste, laveste, avsluttende del (av fordypning, beholder, ra...
  • treffe

    verb (få til å) bevege seg i retning mot noe og berøre dette, få ram på, (under fart, bevegelse komme til å) støte, slå seg mot, tilst&osl...

Viser treff 1 til 43 av 43 totalt