Det Norske Akademis Ordbok

dunge

dunge 
substantiv
BØYNINGen; dungen, dunger
UTTALE[do`ŋ:ə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av norrønt dyngja, grunnbetydning 'jordkjeller med møkkdunge over'; jf. tysk Dung, engelsk dung 'gjødsel'; samme ord som dynge
BETYDNING OG BRUK
1 
mest dialektalt
 gjødseldynge
; avfallsdynge
SITATER
  • du var værd at jeg tok og kastet dig paa dungen for munden din!
     (Knut Hamsun Markens Grøde II 189 1917)
  • [her lukter] av dungen ved fjøsveggen
     (Johan Bojer Folk ved sjøen 104 1929)
2 
landbruk
 haug av grønnsaker som oppbevares ute på åpen mark utover vinteren, dekket av jordlag, bar e.l.
SITAT
  • en dunge av gulrot eller kaalrot
     (Arbeiderbladet 1923/231/7/3)
3 
haug (av noe som er hopet sammen)
SITATER
  • mannfolkklærne … lå i en dunge på gulvet
     (Terje Stigen Ved foten av kunnskapens tre LBK 1986)
  • på bunnen av pitabrødet ligger en dunge kinakål
     (Gunstein Bakke Kontoret LBK 2000)
  • dungen med stryketørt tøy
     (Ragnhild Nilstun Min lange reise ender her LBK 2007)