Det Norske Akademis Ordbok

labyrint

labyrint 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; labyrinten, labyrinter
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
labyrinten
ubestemt form flertall
labyrinter
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[labyri´nt]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra gresk labyrinthos eller latin labyrinthus, av uviss opprinnelse
BETYDNING OG BRUK
1 
(sted med) innviklet, forvirrende system av rom, passasjer eller veier, hvor man lett går seg vill
SITATER
  • Theseus med Ariadnes tråd i hånden våget seg inn i labyrinten og drepte menneskedyret
     (Gidske Anderson Når diktning blir forbrytelse 8 1976)
  • da Ikaros var fange i labyrinten gav hans far, den vise Dædalos, ham vinger så han kunne fly
     (Axel Jensen Ikaros 125 1957)
  • en bakgård med en labyrint av gjerder og små skur med smale passasjer imellom
     (Kari Bøge For alt jeg vet LBK 2000)
1.1 
figur, tegning med innviklede, slyngede linjer
2 
overført
 noe som er sterkt innviklet, floket, vanskelig å finne ut av
EKSEMPEL
  • komme ut i en labyrint av vanskeligheter
SITATER
  • jeg maa følge ham videre i hans kritiske labyrinth
     (Henrik Ibsen Samlede verker XV 118)
  • alle har vi en labyrint og et fabelvesen på bunnen av oss selv
     (Axel Jensen Ikaros 126 1957)
3 
anatomi
 indre øre med sneglehus og bueganger