Det Norske Akademis Ordbok

nemlig

nemlig 
adverb
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ne`mli]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra middelnedertysk nemlīk, grunnbetydning 'nevnt ved navn'; jf. suffikset -lig og nemligen
BETYDNING OG BRUK
1 
brukt for å utheve og knytte utsagnet til en nærmere, en presiserende eller spesifiserende forklaring
SITAT
  • jeg havde kun de stakkels forelskedes trøst; den nemlig, bedrøvet at gentage dit navn
     (Henrik Ibsen Kejser og Galilæer 354 1873)
2 
muntlig, brukt som avslutning av eget utsagn, skilt med liten pause for å gi det utsagnet særlig vekt eller understreking
 så!
SITAT
  • jeg leste bøker. Nemlig
     (Torfinn Haukås Svindlere 185 1976)
3 
muntlig, brukt som bifall til en annens utsagn, som man i stor grad er enig i
 nettopp!
; ikke sant!
SITATER
  • Mariella: «det var da merkelig… du vilde jo slett ikke være med på turen?» – Gabriel: «Nemlig!»
     (Sigurd Hoel og Helge Krog Don Juan 207 1930)
  • man våkner lettere når man har sykt barn, sa jeg. – Nemlig! utbrøt han
     (Tove Nilsen Kvinner om natten 89 2001)
4 
brukt mer eller mindre trykkløst for å utheve og tilknytte en begrunnelse
SITAT
  • pludselig er vi begge ulykkelige. Trods al hendes dyd! – Det kunde jo nemlig tænkes, at hun var saa flink til at spille komedie!
     (Arne Garborg Trætte Mænd 84 1891)