Det Norske Akademis Ordbok

og

Likt stavede oppslagsord
og 
adverb
Informasjon
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[å:], [å:g]Uttale-veiledning
VARIANTòg
ETYMOLOGI
samme ord som og (konjunksjon)
BETYDNING OG BRUK
1 
brukt mer eller mindre trykksterkt, og oftest sist i setningen
 også
SITATER
  • jeg vil og nævne mit Norriges stolthed
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter I 3)
  • «Ja mørkt er det og», sagde Dyre
     (J.S. Welhaven Samlede Digterverker III 62)
  • da Terje tørned mod båens top, da skured og jollen på grund
     (Henrik Ibsen Digte 91 1875)
  • kanske staar og en krøblet bjerk der
     (Jonas Lie Rutland 3 1880)
  • du blir gammel du og engang
     (Sigrid Undset Fortællingen om Viga-Ljot og Vigdis 89 1909)
  • frøken Winge var absolut en pen pike, hun og
     (Sigrid Undset Jenny 19 1911)
  • [jeg kan] sy og lave mat og stryke og vaske. Og sprog og
     (Sigrid Undset Jenny 50 1911)
  • du er nå rar òg
     (Agnar Mykle Lasso rundt fru Luna 477 1954)
  • førti hadde vært greit nok, det og. Men femti! Femti år var grusomt!
     (May B. Lund … ikke stykkevis og delt LBK 1998)
  • er du klar for tentamen? Ja. Du òg?
     (Skam Sesong 4, episode 7 2017)
UTTRYKK
eller og
sjelden
 i motsatt fall
 | jf. også
  • enten gaaer du som gjest inviteert til livets fest, eller og, som en tilskuer gjennemgyst af nattens vind, stirrer da fra gaden ind
     (Henrik Ibsen Efterladte Skrifter I 42)
nå og
dialektalt, brukt for å sette noe i motsetning til det foregående
 men nå!
  • vi var saa velberget alle ihop at vi takket Gud fra dag til dag. Nu og!
     (Knut Hamsun August II 128 1930)
2 
brukt for å fremheve at noe er uvanlig, påfallende e.l.
 også
SITAT
  • se, det var og en kirkegæst
     (Henrik Ibsen Brand (1885) 38)
3 
også
; virkelig
; sannelig
SITAT
  • «Det er underlig og», mente Erlend
     (Sigrid Undset Husfrue 74 1921)