kubbe
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; kubben, kubber
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
kubben
ubestemt form flertall
kubber
FULL BOKMÅLSNORM
BETYDNING OG BRUK
1
kort og tykt, ofte ukløvet stykke av trestamme, stokk
e.l.
| jf. kabbe
EKSEMPEL
-
legge noen kubber i peisen
SITATER
-
[hører man ikke] det trunculante i «kubbe og kabbe»?| jf. trunkulant
-
[hun puttet et par] kubber på ilden
-
[Isak] var som en kubbe med hænder paa
1.1
(kort og tykk) stubbe etter felt eller brukket tre
SITATER
-
maur i kubber
-
Norges gubber staar som kubber midt i skovens ørk