Det Norske Akademis Ordbok

kubb

kubb 
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; i denne betydningen kubben, kubber
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
kubben
ubestemt form flertall
kubber
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kub:]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
samme ord som kubbe; i denne betydningen fra svensk kubb 'kubb'
BETYDNING OG BRUK
kollektivt
 trevirke, ved av stammer eller stokker avkappet i kubber
skogbruk, kollektivt
 avbarket tømmer (rundlast) som skal slipes til tremasse, i korte avkappede lengder (1–3,5 meter) med tykkelse 8–10 cm
SITAT
  • importen av russisk kubb fortsetter
     (Morgenbladet 1930/51/8/2)
dialektalt
 kubbe
et spill som går ut på å velte motstanderens oppstilte trekubber ved hjelp av pinner som kastes