Det Norske Akademis Ordbok

krænket

21 treff

  • krylle

    verb krympe, trekke seg sammen ...
  • guttestolthet

    substantiv stolthet karakteristisk for gutter ...
  • edre

    verb se eitre, samle materie, verke ...
  • eitre

    verb spy eiter, forgifte samle materie ...
  • forurette

    verb gjøre urett mot, behandlet urett ...
  • mannsvilje

    substantiv manns, menns (sterke) vilje jf. mannevilje ...
  • høylig

    adverb i høy grad ...
  • ovenifra

    preposisjon, adverb oppe fra ...
  • privatfolk

    substantiv private personer ...
  • tilrettevisning

    substantiv det å tilrettevise(s) ...
  • klokkertro

    substantiv urokkelig tro ...
  • påta

    verb ta på (seg) (skikkelse, vesen, mine forskjellig fra ens sedvanlige, naturlige), jf. påtatt, overta, ta på (seg) (ansvar, forpliktelse, gjeld, skyld, straff)love &ar...
  • krenke

    verb gjøre krank, syk, bryte, vanære, ha samleie med (kvinne) utenfor ekteskap fornærme ...
  • knikse

    verb gjøre et kniks, gjøre en bøy eller et kast (med hodet) ...
  • age

    verb tvinge til respekt og lydighet, legge bånd på seg ...
  • vørsløs

    adjektiv respektløs, uvøren ...
  • rundelig

    adjektiv rundhåndet, rundhåndet godt og veli høy grad ...
  • til like

    adverb på samme tid, dessuten ...
  • mine

    substantiv ansiktsuttrykk som avspeiler (eller er ment å avspeile) en følelse, en sinnstilstand ...
  • skrike

    verb utstøte uartikulert(e), høy(e), skingrende, hvinende lyd(er) (særlig under redsel eller smerte), utstøte høy(e), gjennomtrengende lyd(er), lyde sking...
  • tenke

    verb forbinde forestillinger til tanker, grunne, ved tankevirksomhet danne seg meninger og oppfatninger (i spørsmål av allmenn art, politikk, religion, livssyn), ha, gjø...

Viser treff 1 til 21 av 21 totalt