krylle
verb
BØYNINGkrylte, krylt, krylling 
preteritum
krylte
perfektum partisipp
krylt
verbalsubstantiv
krylling
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kry`l:ə]
ETYMOLOGI
jf. kryle
BETYDNING OG BRUK
refleksivt
krylle seg
dialektalt
krympe, trekke seg sammen
SITAT
-
ingeniøren krylte sig ihop, krænket og muggen