mine
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; minen, miner 
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
minen
ubestemt form flertall
miner
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[mi:`nə]
ETYMOLOGI
via tysk Mine, fra fransk mine, trolig opprinnelig
fra keltisk; i denne betydningen også fra engelsk mine
BETYDNING OG BRUK
2
sprengladning
2.1
militærvesen
sprengladning i beholder, som detonerer ved trykk eller
berøring
EKSEMPLER
-
legge (ut) miner
-
grave ned miner
-
utløse en mine
-
minen springer bare man kommer borti den
UTTRYKK
gå på en mine
især om fartøy
utløse en mine
-
skipet gikk ned etter å ha gått på en mine
2.2
bergverk, sjelden
sprengladning brukt under minering
SITAT
-
det vil koste livet for den arbeider, som skal tænde minen