Det Norske Akademis Ordbok

slirekne

slirekne 
substantiv
BØYNINGen / et; slirekneen eller slirekneet, slireknær eller slirekne
UTTALE[sli:`rəkne]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
sammensatt av slire og kne; betegnelsen viser til at planten har slire av sammenvokste øreblad ved foten av bladstilken
BETYDNING OG BRUK
botanikk
 fellesbetegnelse for planter i flere slekter i slireknefamilien
SITAT
  • som en pussighet kan nevnes at slirekne og vindel slynger hver sin vei
     (Knut Fægri Norges planter I 138 1958)
     | jf. vindel