Det Norske Akademis Ordbok

"klamre seg"

13 treff

  • T-banesurfing

    substantiv det å oppholde seg på taket (eller klamre seg fast til utsiden) av en T-banevogn i fart jf. surfe ...
  • rorvakt

    substantiv rortørn, person som har rorvakt ...
  • klamremanet

    substantiv liten brennmanet, opprinnelig fra Stillehavet, med sterk gift og med gonader som danner et oransje kryss vitenskapelig navn Gonionemus vertens ...
  • klenge

    verb klynge seg, klamre seg (fast), klamre seg være påtrengende, plagsom ...
  • halmstrå

    substantiv enkelt strå av halm ...
  • klabbe

    verb klappe, trykke (noe vått eller klisset) (fast til noe, inn eller ned mot noe), trykke seg, presse seg, klamre seg (fast til noe), kline seg, legge seg, henge seg fast (til noe)...
  • klamre

    verb klynge seg til, jf. omklamre, holde, gripe fast ...
  • hake

    verb gripe med (noe som minner om en) hake, huke seg (kontrollere ved å) avmerke med haker i marg e.l. ...
  • ratt

    substantiv styrehjul på kjøretøy eller fartøy, jf. bilratt, båtratt, (sykkel)styre ...
  • klynge

    verb feste (arm, gripelem, stengel, gren e.l.) ved omslyngning, omklamring, trykke seg (inntil) ved omslyngning med armene, samle seg i klynge, klynge opp ...
  • bratt

    adjektiv som heller sterkt, (mer eller mindre) loddrett (nedover), (mer eller mindre) loddrett (oppover), jf. bøye hodet, bøye nakken, steil, plutseligheftig, som adverb ...
  • henge

    verb feste (noe) på, til (noe), ta livet av, henrette ved kvelning i et rep som er festet i galge e.l., (gripe tak i og) holde seg (i), knytte, føye til være festet (ha ...
  • holde

    verb ha tak eller grep om (med hendene, griperedskap e.l.) (slik at det som gripes, forblir i samme stilling i forhold til den som griper), ha tak eller grep om noe(n) slik at det, den som...

Viser treff 1 til 13 av 13 totalt