Det Norske Akademis Ordbok

hake

Likt stavede oppslagsord
hake 
substantiv
BØYNINGen; haken, haker
UTTALE[ha:`kə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
til germansk *hakan-, beslektet med hake (substantiv)
BETYDNING OG BRUK
ansiktets nederste del
; forreste del av underkjeven (hos mennesket)
 | jf. dobbelthake, tvehake
EKSEMPLER
  • ha spiss, kraftig, kløftet hake
  • klø seg på haken
  • (ha fått) skjegg på haken
  • drikke en under haken
SITATER
  • glatragede hager
     (Henrik Ibsen Kejser og Galilæer 382 1873)
  • hun holdt tørklædet sammen med begge hænder tæt under hagen
     (Bjørnstjerne Bjørnsons fortællinger 318)
  • var det [Einar Roses] embonpoint og hans doble hake som vakte latteren til veie, kunne vi like gjerne ha gått på sirkus
     (Einar Rose Rose-boka 37 1941)
  • han strøk seg over haken så det sprakte i skjeggstubbene
     (Øystein Lønn Thranes metode og andre noveller LBK 1993)
  • en spinkel kar, langt hår, liten bust med skjegg ytterst på haka
     (Kjell Ola Dahl En liten gyllen ring LBK 2000)
  • hun la haken i hånden og så på ham
     (Herman Willis St. Olav LBK 2004)
  • den smale nesen er en nesten tro kopi av brorens, og det samme er haken, munnen, kinnbena og øynene
     (Torbjørn Færøvik Buddhas barn LBK 2006)
  • leppene er skilt og haka skutt framover
     (Harald Rosenløw Eeg Løp hare løp LBK 2008)
  • [han] sørger hele tiden for å holde katten malende ved å klø den under haka
     (Eivind Hofstad Evjemo Det siste du skal se er et ansikt av kjærlighet LBK 2012)
  • den ubarberte, gråsprengte haka datt ned på det spinkle brystet hans
     (Eystein Hanssen Triangel LBK 2012)