Det Norske Akademis Ordbok

kjønn

kjønn 
substantiv
BØYNINGet; kjønnet, kjønn
UTTALE[çøn:]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av norrønt kyn 'art, slag, kjønn, slekt'; i denne betydningen påvirket av latin sexus; i denne betydningen etter latin genus, gresk genos
BETYDNING OG BRUK
foreldet, bare i sammensetninger
 slags
; art
 | jf. alskjøns, alskens
1.1 
kollektivt
 etterkommere
; ætt
UTTRYKK
lyse i kull og kjønn
se kull
en av de to grupper som et individ hører hjemme i ut fra forplantningscellenes art
; fellesbetegnelse for alle individer innenfor hver av disse grupper
EKSEMPLER
  • fastslå barnets kjønn
  • likestilling mellom kjønnene
UTTRYKK
naturlig kjønn
til forskjell fra grammatisk kjønn
det sterke kjønn
 (jf. latin sexus potior)
foreldet eller spøkefullt, kollektivt
 mennene
  • mange … interesserer sig for, hvorledes det tidligere sterkere kjøn gaar antrukket
     (A-magasinet 14.04.1927/15)
det svake kjønn
 (jf. latin sexus sequior 'det ringere kjønn; det annet kjønn')
foreldet eller spøkefullt, kollektivt
 kvinnene
  • det svake kjønn er ikke alltid så svakt som du tror, sa bestemoren irritert og skred videre
     (Arild Nyquist Giacomettis forunderlige reise LBK 1988)
det smukke kjønn
 (jf. fransk le beau sexe, engelsk the fairer sex)
spøkefullt, kollektivt
 kvinnene
  • en lidenskapelig tilbeder av det smukke kjøn
  • [Schuberts] oppførsel overfor det smukke kjønn var … så kjølig at Hiittenbrenner trodde at han ikke var tiltrukket av dem i det hele tatt
     (Børre Qvamme Franz Schubert og hans verk 79 1952)
  • det var neppe godt for karrieren hvis en historiker interesserte seg for den handlekraft som historiefagets nestor la for dagen i sine forbindelser med det smukke kjønn
     (aftenposten.no 18.11.2007 Per Egil Hegge)
det annet kjønn
 (jf. engelsk the second sex, fransk le deuxième sexe)
kollektivt
 kvinnene
  • han skjønte at hvis han skulle oppnå kontakt med en vennlig representant for det annet kjønn, så måtte han veie sine ord
     (Ola Bauer Magenta LBK 1997)
  • av hensyn til egen bekvemmelighet bedrev vi [mannfolk] hensynsløs undertrykkelse av det annet kjønn
     (Fredrik Skagen En by som ingen ainnen LBK 2004)
 
det tredje kjønn
kjønn som er hverken mann eller kvinne
  • spøkefullt
     
    baren er kvinnens eneste jevnbyrdige rivalinne. Den er det tredje kjønn. Intetkjønn
     (Sigurd Hoel og Helge Krog Don Juan 23 1930)
  • Tyskland gir nå, som første land i Europa, foreldre mulighet til å krysse av for et «tredje kjønn» på fødselsattesten til barn med utypiske kjønnskarakteristikker
     (Agderposten 15.11.2013/22)
  • SV har … innført muligheten for å definere seg som et tredje kjønn i sine medlemslister
     (sv.no (Sosialistisk Venstreparti) 10.04.2015)
2.1 
tilhørighet til en av disse gruppene av kjønn (med de egenskaper som hører med)
SITATER
  • kunstnerinder og kvinder, som driver handel, søger at dølge deres kjøn
     (Henrik Ibsen Efterladte Skrifter I 312)
  • hendes lange hænder er som morens fulde av ømhet, fulde av kjøn
     (Knut Hamsun Markens Grøde II 112 1917)
  • men som disse unger i alder fra seks til fjorten, uden forskjel paa kjøn, tal og kasus, huserede i salonen!
     (Amalie Pettersen Pettersens paa Persroas Pensjonat 43 1918)
2.2 
i bestemt form entall
 
kjønnet
 kollektivt, litterært
 kvinnene
SITATER
  • Nicolai … var en udmærket smuk mand og gjorde stor lykke hos kjønnet, som han ogsaa var en ivrig tilbeder af
     (Conrad N. Schwach Erindringer af mit Liv indtil Ankomsten til Throndhjem 486)
  • talerne til kjønnets pris
  • [de] lo efter kjønnets skik høit og lydelig av ingenting
     (Sigurd Hoel Syndere i sommersol 47 1927)
erotisk temperament
; seksualitet
SITATER
  • det er de stygge som elskes mest. De har mest kjøn
     (Arne Garborg Trætte Mænd 58 1891)
  • Aase Bye var Estelle. Hun er bare kjønn – og så litt rå forstand
     (Paul Gjesdahl Premièrer og portretter 88)
  • når det ikke var kjønn mellom dem, hadde de intet å si til hverandre
     (Agnar Mykle Lasso rundt fru Luna 205 1954)
litterært
 kjønnsorgan
SITATER
  • kjønnet hans stod truende fra den svarte hårkransen
     (Axel Jensen Ikaros 64 1957)
  • han stod bak henne [kua] med vrengt, hamrende kjønn
     (Agnar Mykle Largo 69 1967)
  • kjønnet hans [vil] synke som en trist hundelabb fra fanget hennes
     (Bjørg Vik Det grådige hjerte 36 1968)
  • han så nedover seg selv og så kjønnet peke stivt ut i luften
     (Erik Fosnes Hansen Falketårnet (1991) 58)
  • [hun hadde] dynen halvveis over seg, så kjønnet hennes syntes
     (Vigdis Hjorth Fransk åpning 15 1992)
  • hun kommer borti kjønnet hans, det er stivt
     (Hanne Ørstavik Kjærlighet 131 1997)
  • han førte hånden utålmodig ned til kjønnet hennes
     (Gunnar Staalesen 1900 Morgenrød LBK 1997)
  • jeg så for meg hvordan kjønnet hennes så ut, om hun hadde hår eller om hun var glattbarbert
     (Pia Edvardsen En velskapt pike 129 2024)
grammatikk
 hver av to eller flere (i norsk to eller tre) grupper som substantiver faller i med hensyn til bøyning av ord som står til substantivet (som adjektiver, pronomener, determinativer), i bl.a. norsk ofte også med hensyn til hvilken form bestemthetssuffikset (den bestemte artikkel) har
; genus
 | i noen språk opprinnelig som uttrykk for naturlig kjønn
EKSEMPEL
  • adjektivene bøyes i kjønn, tall og grad
SITAT
  • når vi låner ord fra engelsk, må vi gi ordet et kjønn
     (Kristin Bech Fra englisc til English 244 2016)
UTTRYKK
grammatisk kjønn
til forskjell fra naturlig kjønn