Det Norske Akademis Ordbok

hankjønn

hankjønn 
substantiv
ETYMOLOGI
i denne betydningen etter latin genus masculinum
BETYDNING OG BRUK
1 
biologisk kjønn som er karakterisert ved befruktende forplantningsorganer
 | til forskjell fra hunkjønn
EKSEMPEL
  • være av hankjønn
2 
person eller dyr av hankjønn
EKSEMPEL
  • kollektivt, muntlig
     
    det fantes ikke hankjønn i mils omkrets
SITATER
  • det lille hankjøn, som skjæbnen hadde sendt paa hans vei
     (Øvre Richter Frich Kaperens klør 7 1915)
  • den kinesiske prinsessen [Turandot] har svoret hevn over alt hankjønn
     (Børre Qvamme Opera, operette og ballett gjennom tidene 119 1999)
  • da vil han bli så forferdelig synlig, som den ene av bare to hankjønn
     (Pål Gerhard Olsen Manndomsprøven LBK 1997)
3 
grammatikk
 grammatisk kjønn (genus) hos substantiver og pronomener
 | til forskjell fra hunkjønn og intetkjønn; jf. også felleskjønn
SITATER
  • «[Oscar Wilde] gikk litt surr i grammatikken; han satte ting i hankjønn, som man vanligvis setter i hunkjønn.»
     (Tore Rem Sin egen herre 34 2009)
     | uttalt av Bjørneboes far
  • man kan … godt komme til å si Ich brauche einen sehr scharfen Messer hvis man ikke har helt stålkontroll på tysk og tror at Messer er hankjønn
     (Kristin Bech Fra englisc til English 91 2016)