Det Norske Akademis Ordbok

hunkjønn

hunkjønn 
substantiv
ETYMOLOGI
i denne betydningen etter latin genus femininum
BETYDNING OG BRUK
1 
biologisk kjønn karakterisert ved forplantningsorganer som utvikler eggceller
 | til forskjell fra hankjønn
SITAT
  • kirurgens assistent var av hunkjønn
     (Ketil Bjørnstad Fall LBK 1999)
2 
person av hunkjønn
; kvinne (oppfattet som medlem av gruppe eller kategori)
 | til forskjell fra mann
SITATER
  • verdier hun tilfører ham ved å være hunkjønn
     (Pål Gerhard Olsen Manndomsprøven LBK 1997)
  • [hun var] eneste hunkjønn blant de mannlige «kollegaene»
     (Hilde Diesen Hanna Winsnes 8 2000)
  • de er fem hunnkjønn, pluss ham, på tre små rom
     (Tove Nilsen Den eneste broren 32 2020)
3 
grammatikk
 grammatisk kjønn (genus) hos substantiver og pronomener
; femininum
 | til forskjell fra hankjønn og intetkjønn
SITATER
  • spøkefullt
     
    følelsen av at befinde sig i en sproglig forsøkskrydsningsanstalt, hvor gemytlige sprogveterinærer nynnende demokratiske melodier, prøver at fremkalde ny livskraft hos rudimenter. Hunkjøn skal atter indføres; jeg venter paa ablativ, dualis og medium
     (Samtiden 1918/70 Hjalmar Christensen)
  • «[Oscar Wilde] gikk litt surr i grammatikken; han satte ting i hankjønn, som man vanligvis setter i hunkjønn.»
     (Tore Rem Sin egen herre 34 2009)
     | uttalt av Bjørneboes far