Det Norske Akademis Ordbok

mannkjønn

mannkjønn 
substantiv
BETYDNING OG BRUK
1 
litterært
 hankjønn
SITATER
  • alt det folk … som var af mandkjønnet
     (Jos 5,4 eldre oversettelse; 2011: mennene, alle krigerne)
  • alle mennesker av mandkjøn [skulle] anvende to aar eller mer av sit liv for at lære vaabenbruk
     (Sven Elvestad Professor Umbrosus 89 1922)
  • disse år veed jeg altså, hvor mange personer, både af mandkjøn og kvindekjøn, der var i alderen 20–30 år
     (Eilert Sundt Om giftermål i Norge (1992) 105)
  • dødsstraffen … er en straff som en – med sjeldne eller ingen unntak – bare bruker mot mannkjønnet
     (Aksel Sandemose Bakom står hin Onde og hoster så smått 125 1976)
     | fra artikkelen «Dødsstraff» (1948)
2 
litterært, bibelspråk, kollektivt
 alle mannlige vesener (innenfor et visst område)
EKSEMPEL
  • alt mannkjønn i landet