Det Norske Akademis Ordbok

kvinnekjønn

kvinnekjønn 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLet
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
FULL BOKMÅLSNORM
BETYDNING OG BRUK
1 
hunkjønn hos menneske
SITATER
  • tellingen av 1845 opfører 59 535 «tjenestefolk av mannkjønn» og 103 422 «do. av kvinnekjønn», altså ialt 162 957
     (Det norske folks liv og historie gjennem tidene IX 33 1931)
  • ikke alle forfattere av kvinnekjønn blir servert en bloc i den store litteraturhistorien
     (Ebba Haslund Født til klovn 43 1977)
  • tante Torgunn fremhever … stadig vekk at jeg bør være stolt over å tilhøre kvinnekjønnet
     (Elin Brodin Skade 230 1994)
2 
kollektivt
 samtlige kvinnelige individer på et bestemt område eller innenfor menneskeslekten
EKSEMPEL
  • ha respekt for kvinnekjønnet
SITATER
  • [han var] indgrodd ungkar og næret en kolossal respekt for kvindekjønnet
     (Rocambole Pedersen Den forsvundne pølsemaker 53 1919)
  • sommetider kunde en gå der og føle at en var en all lykke og kjærlighet uvedkommende person, en for hele kvinnekjønnet utenforstående, så å si
     (Herman Wildenvey Den nye rytmen 80 1938)
  • [menneskets ondskap er] en pest som smitter alt: tillit, troskap, rettferdighet, kjærlighet, kvinnekjønnet, menneskeheten
     (Lorentz Eckhoff William Shakespeare 29 1939)
  • kontrasten mellom Solveigs trofasthet og Peers sleivete dom over kvinnekjønnet
     (Hans Aaraas Peer Gynt 86 1995)
3 
kvinnelig kjønn, kjønnsorgan
SITATER
  • runde boller stekt i smult med en myk kjerne av eplemos [får] ham til å tenke på kvinnekjønn
     (Tom Lotherington Den tredje tjeneren 17 1985)
  • mennene kjente varmen fra det lokkende kvinnekjønnet
     (Sissel Lange-Nielsen Guds død 39 1989)
  • han hadde en velutviklet, en storartet, kanskje genial sans for kvinnekjønnet; ikke kvinnekjønnet i betydning den kvinnelige andel av menneskeheten, men kvinnens kjønn – kjønnsorgan, skjede, vagina, fitte, fiken, forze etc.
     (Alexander Brenning Trist som en matros 250 1995)