sir
substantiv
UTTALE[si:r]
ETYMOLOGI
fra tysk Zier, beslektet med norrønt tírr 'glans; berømmelse'
BETYDNING OG BRUK
foreldet eller arkaiserende
pryd
; utsmykning
SITAT
-
palæets indre stod i stil med sit ydre zir(Ejlert Bjerke Fantaster 14 1925)