hårskjærer substantiv MODERAT BOKMÅLen genus maskulinum ubestemt artikkel en FULL BOKMÅLSNORM ETYMOLOGI annet ledd skjærer BETYDNING OG BRUK nå sjelden person som har til yrke å klippe folks hår ; frisør SITATER byens hårskærer og barbér (Henrik Ibsen Efterladte Skrifter I 307) en førsterangs hårskjærer og frisør (Fridtjof Nansen Fram over Polhavet I 492 1897)
