høyderygg substantiv MODERAT BOKMÅLen genus maskulinum ubestemt artikkel en FULL BOKMÅLSNORM ETYMOLOGI annet ledd rygg BETYDNING OG BRUK langstrakt høyde ; høydedrag | jf. bergrygg SITAT derborte står det glade lag i morgenskær på højderyggen (Henrik Ibsen Brand (1885) 13)
