Det Norske Akademis Ordbok

"i kontrast til"

19 treff

  • komplementærfarge

    substantiv hver av to farger som ligger tvers overfor hverandre i en fargesirkel, og som dermed står i kontrast til hverandre jf. kontrastfarge ...
  • fåmælthet

    substantiv det å være fåmælt ...
  • identitet

    substantiv det å være identisk, det at noe som går under flere navn, i virkeligheten er det samme (fakta som viser) hvem noen eller hva noe er, det som gir et individ jeg-bevi...
  • senromantikk

    substantiv romantisk kunst og litteratur i deres seneste stadium eller form, kjennetegnet ved en utpreget idealistisk og estetiserende tendens jf. høyromantikk, postromantikk ...
  • kullbit

    substantiv bit av kull ...
  • bunn-nivå

    substantiv laveste, nederste nivå, laveste, minste nivå ...
  • kålrot

    substantiv toårig kulturplante i korsblomstfamilien med glatte, blåduggede blad og tykk, kjøttfull og spiselig rot, vitenskapelig navn Brassica napus var. rapifera, rot av k&...
  • arroganse

    substantiv det å gjøre seg viktig ...
  • kulturform

    substantiv (særegen) form som et bestemt folks, et visst områdes, en viss periodes kultur fremtrer i, jf. kultur, foredlet form av plante ...
  • rekreere

    verb hvile og komme til krefter, som gir rekreasjon ...
  • fokus

    substantiv brennpunkt for en lupe eller linsekombinasjon til et kamera eller teleskop, punkt som ens syn eller blikk er rettet mot, sentrum, midtpunkt for oppmerksomhet, interesse, skildring e....
  • forgrunn

    substantiv forreste del av scene, bilde, rom e.l., til forskjell fra bakgrunn, plassering som gjør noe sterkt gjeldende eller egnet til å vekke oppmerksomhet ...
  • kontrast

    substantiv det at to størrelser fremstår som motsatte eller markant forskjellige, eller en av disse to størrelsene i relasjon til den andre, forskjell mellom farger eller ly...
  • forsoning

    substantiv det å forsone(s), gjenopprettelse av (tapt) samfunn, fellesskap med guddom jf. sonoffer ...
  • tindrende

    adjektiv som lyser sterkt, skinnende og strålende, skinnende som stråler, lyser (av glede, munterhet), strålende, skjærende blendendefullstendig ...
  • du

    pronomen (personlig) jf. De, en, jf. interjeksjon du, jf. din ...
  • skole

    substantiv institusjon for planmessig (teoretisk og/eller praktisk) undervisning, institusjon hvor barn eller ungdom opplæres i fag og ferdigheter som regnes til allmenndannelse, institusj...
  • annen

    determinativ (demonstrativ); tradisjonelt: påpekende pronomen som er (helt) forskjellig fra eller står i motsetning til noe(n), vanligvis til en(e), (noe) som ikke er identisk med noe av samme slag, noen som ikke er samme person (som noen...
  • stå

    verb holde kroppen i rett oppreist stilling, vanligvis mens vekten hviler på føttene, stå og være opptatt med, utføre noe, renne, kjøre, la seg gli (...

Viser treff 1 til 19 av 19 totalt