Det Norske Akademis Ordbok

fokus

fokus 
substantiv
BØYNINGet; fokuset, fokus eller fokuser
UTTALE[fo:´kus]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra latin focus 'ildsted'; i denne betydningen etter engelsk focus
BETYDNING OG BRUK
1 
fysikk, optikk
 brennpunkt for en lupe eller linsekombinasjon til et kamera eller teleskop
2 
punkt som ens syn eller blikk er rettet mot
SITAT
  • van Hardens høyre tommelfinger [hadde] lammet eller ødelagt noen av musklene som korrelerer blikkfeltene mot fokus
     (Jens Bjørneboe Haiene 105 1974)
2.1 
overført
 sentrum, midtpunkt for oppmerksomhet, interesse, skildring e.l.
 | jf. blikkpunkt, søkelys
EKSEMPEL
  • bringe, sette, komme, stå, være i fokus
SITATER
  • overernæringen har lenge vært i fokus når det gjelder middelaldrende og eldre menneskers helse
     (Arbeiderbladet 27.04.1962/8/5)
  • de eldres sysselsettingsproblemer er kommet i fokus
     (Bergens Tidende 1968/61/7/7)
  • sette universitetsutdannelsen i fokus
     (Universitas 1968/2/16/1)
  • svangerskapet hadde gitt dem et samtaleemne, et fokus i tilværelsen
     (Knut Faldbakken Uår. Aftenlandet 89 1974)
  • myndighetene satser på helsestasjon for barn og unge med særlig fokus på å styrke skole- og ungdomshelsetjenesten
     (Norges offentlige utredninger 1998:18)
  • når jeg reiste i land som hadde et annet fokus enn det materielle, skjedde det noe
     (Vigdis Hjorth Snakk til meg 24 2010)
  • i maleriene er det [hunden] Lilly som er i fokus
     (Sverre Bjertnæs Mine bilder 70 2021)
3 
medisin
 utgangspunkt for en betennelse, infeksjon
 | jf. fokalinfeksjon
4 
språkvitenskap
 det at et ledd i en setning er fremhevet (f.eks. ved sterkt trykk eller ved utbrytning), fordi det uttrykker det som oppfattes som (ny informasjon og) viktigst, eller fordi det settes i kontrast til noe annet