Det Norske Akademis Ordbok

fokus

fokus 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLet; fokuset, fokus eller fokuser
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
fokuset
ubestemt form flertall
fokus eller fokuser
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[fo:´kus]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra latin focus 'ildsted'; i denne betydningen etter engelsk focus
BETYDNING OG BRUK
fysikk, optikk
 brennpunkt for en lupe eller linsekombinasjon til et kamera eller teleskop
punkt som ens syn eller blikk er rettet mot
SITAT
  • van Hardens høyre tommelfinger [hadde] lammet eller ødelagt noen av musklene som korrelerer blikkfeltene mot fokus
     (Jens Bjørneboe Haiene 105 1974)
2.1 
overført
 sentrum, midtpunkt for oppmerksomhet, interesse, skildring e.l.
 | jf. blikkpunkt, søkelys
EKSEMPEL
  • bringe, sette, komme, stå, være i fokus
SITATER
  • overernæringen har lenge vært i fokus når det gjelder middelaldrende og eldre menneskers helse
     (Arbeiderbladet 27.04.1962/8/5)
  • de eldres sysselsettingsproblemer er kommet i fokus
     (Bergens Tidende 1968/61/7/7)
  • sette universitetsutdannelsen i fokus
     (Universitas 1968/2/16/1)
  • svangerskapet hadde gitt dem et samtaleemne, et fokus i tilværelsen
     (Knut Faldbakken Uår. Aftenlandet 89 1974)
  • myndighetene satser på helsestasjon for barn og unge med særlig fokus på å styrke skole- og ungdomshelsetjenesten
     (Norges offentlige utredninger 1998:18)
  • når jeg reiste i land som hadde et annet fokus enn det materielle, skjedde det noe
     (Vigdis Hjorth Snakk til meg 24 2010)
  • i maleriene er det [hunden] Lilly som er i fokus
     (Sverre Bjertnæs Mine bilder 70 2021)
medisin
 utgangspunkt for en betennelse, infeksjon
 | jf. fokalinfeksjon
språkvitenskap
 det at et ledd i en setning er fremhevet (f.eks. ved sterkt trykk eller ved utbrytning), fordi det uttrykker det som oppfattes som (ny informasjon og) viktigst, eller fordi det settes i kontrast til noe annet