Det Norske Akademis Ordbok

"henviser til"

18 treff

  • havsalting

    substantiv fjæresauløk ...
  • realkonkordans

    substantiv konkordans, register som henviser til (forskjellige) steder i en tekst, bok hvor et og samme emne er behandlet ...
  • sirkelhenvisning

    substantiv det at to steder i en tekst gjensidig henviser til hverandre for behandling av et bestemt tema ...
  • selvrefererende

    adjektiv som refererer, henviser til seg selv ...
  • alteritet

    substantiv det å være noe annet ...
  • humleranke

    substantiv ranke av humle ...
  • eugenisk

    adjektiv som gjelder eugenikk ...
  • grunntekst

    substantiv opprinnelig tekst, ordlyd ...
  • kippers

    substantiv flekket, lettsaltet og lettrøkt sild ...
  • signaturstil

    substantiv stil, uttrykksmåte som er karakteristisk for en person, en gruppe ...
  • henvise

    verb vise hen (til noen, noe som den riktige person, passende plass), overlate, overgi (til behandling eller avgjørelse av kompetent person, instans eller institusjon) vise hen til ...
  • gehalt

    substantiv noe som er inneholdt i noe annet, (legerings) innhold av edelt metall, (indre) verd ...
  • utdrivelse

    substantiv det å utdrive, tvinge bort noe, især et overnaturlig vesen som tenkes å ha besatt et menneske, det å (med makt) forvise eller fortrenge fra et sted, det &ari...
  • referanse

    substantiv henvisning til en tredjepart (person, firma e.l.) som kan gi supplerende opplysninger, person eller firma som man henviser til for supplerende opplysninger, attest fra referanse henvi...
  • relativ

    adjektiv betinget av hva man sammenligner med, ser noe bestemt i forhold til, til forskjell fra absolutt, når man tar forholdene i betraktning, som henviser til, eller på annen m...
  • årsak

    substantiv opphav, noe (handling, begivenhet, forhold, forandring) som er forutsetning for noe annetbeveggrunn ...
  • sin

    determinativ (possessiv); tradisjonelt: eiendomspronomen jf. din, min, familien, slekten med (et bestemt) navn, ...
  • være

    verb oppholde seg, det å oppholde seg et sted, ankomme, jf. overvære, iværende, eksistere, finne sted, dreie seg om, forholde seg, forholde seg (slik), oppføre s...

Viser treff 1 til 18 av 18 totalt