Det Norske Akademis Ordbok

referanse

referanse 
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; referansen, referanser
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
referansen
ubestemt form flertall
referanser
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[refəra´ŋsə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra fransk référence, til référer; se referere
BETYDNING OG BRUK
INNHOLDSFORTEGNELSE
1 
henvisning til en tredjepart (person, firma e.l.) som kan gi supplerende opplysninger
1.1 
person eller firma som man henviser til for supplerende opplysninger
1.2 
attest fra referanse
2 
henvisning til litteratur (bok, artikkel) eller annen kilde som ligger til grunn for en påstand e.l.
2.1 
litteratur eller annen kilde som det er henvist til
3 
hentydning
; henspilling
4 
forbindelse, sammenheng som man kan relatere seg til og henvise til
4.1 
utgangspunkt for sammenligning
5 
måling
 objekt, instrument, materiale eller naturkonstant som representerer nøyaktig verdi for en størrelse, og som kan benyttes til kalibrering av måleutstyr
6 
filosofi, språkvitenskap
 forhold mellom et språklig uttrykk og den størrelsen (utenfor språket) som uttrykket viser til, betegner
6.1 
det som et språklig uttrykk viser, refererer til utenfor språket
; referent
1 
henvisning til en tredjepart (person, firma e.l.) som kan gi supplerende opplysninger
1.1 
person eller firma som man henviser til for supplerende opplysninger
EKSEMPEL
  • bruke en tidligere sjef som referanse
SITAT
  • – Hvilke referanser har De? spurte han
     (Stein Riverton Fjerdemand 128 1920)
1.2 
attest fra referanse
SITAT
  • erfaring fra kundebehandling og sentralbord vil bli lagt vekt på, samt gode referanser fra tidligere arbeidsgivere
     (Akershus Amtstidende 03.02.1995/17)
2 
henvisning til litteratur (bok, artikkel) eller annen kilde som ligger til grunn for en påstand e.l.
SITATER
  • boken er spekket med referanser til forskningsresultater
     (Bok og bibliotek 1973/161)
  • han påpekte med referanse til Jung at drømmene ofte inneholder arvet erfaring
     (Jorunn Hareide Aarbakke Høyt på en vinget hest 25 1976)
2.1 
litteratur eller annen kilde som det er henvist til
SITAT
  • alle referansene er samlet alfabetisk bak i boken
     (Tidsskrift for Den norske lægeforening 1988/762)
3 
hentydning
; henspilling
SITATER
  • alle samtaler som ble ført, inneholdt skjulte eller åpne referanser til erotiske opplevelser
     (Nils Johan Ringdal Lystens død 78 1991)
  • «Jeg er på vei til trening,» opplyste Iselin med referanse til de svarte yogabuksene og den grå toppen med indisk motiv
     (Eystein Hanssen Kokong 70 2021)
4 
forbindelse, sammenheng som man kan relatere seg til og henvise til
 | jf. referanseramme
SITATER
  • [William] Kolb [tar] egne verdier som referanse for sin analyse både av amerikansk familiesosiologi og familieliv
     (Erik Grønseth Familie, seksualitet og samfunn (1972) 164–165)
  • klassisistene søkte historiske referanser der de måtte være å finne, i den greske, den romerske eller den kristne tradisjonen
     (Christine Amadou Hva er antikken 75 2017)
4.1 
utgangspunkt for sammenligning
 | jf. referansepunkt
SITATER
  • vi får et tall for bestanden [av fugler] så vi har en referanse for fremtiden. Da vet vi også litt mer om hvordan en slik hard vinter vil slå ut
     (Bergens Tidende 05.03.2010/36)
  • for oss [dvs. fotball-laget Eik] er det viktigere å møte noen gode lag. Det kan gi oss nyttige referanser
     (Tønsbergs Blad 17.03.2018/20)
5 
måling
 objekt, instrument, materiale eller naturkonstant som representerer nøyaktig verdi for en størrelse, og som kan benyttes til kalibrering av måleutstyr
6 
filosofi, språkvitenskap
 forhold mellom et språklig uttrykk og den størrelsen (utenfor språket) som uttrykket viser til, betegner
SITAT
  • ordet statsminister [har] betydningen ‘sjef for regjering’, mens det i setningen Statsministeren presenterte verdikommisjonen i en gitt situasjon kan ha referanse til Kjell Magne Bondevik
     (Lars Anders Kulbrandstad Språkets mønstre (1998) 4)
6.1 
det som et språklig uttrykk viser, refererer til utenfor språket
; referent