relativ substantiv BØYNINGet; relativet, relativer genus nøytrum ubestemt artikkel et bestemt form entall relativet ubestemt form flertall relativer UTTALE[re´l:ativ] ETYMOLOGI substantivering av relativ (adjektiv); jf. tysk Relativ, Relativum, nylatin relativum BETYDNING OG BRUK grammatikk relativ subjunksjon, pronomen eller adverb ; relativt ord
