Det Norske Akademis Ordbok

alteritet

alteritet 
substantiv
BØYNINGen; alteriteten, alteriteter
UTTALE[altərite:´t]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av latin alter 'annen (av to)', med suffikset -itet
BETYDNING OG BRUK
filosofi
 det å være noe annet
; annethet
; annerledeshet
SITATER
  • språkets vesen må i Sartres terminologi karakteriseres ved alteritet og anonymitet
     (Norsk Filosofisk Tidsskrift 1970/196)
  • Derrida [henviser] til en absolutt, ubetinget annethet eller alteritet
     (Morgenbladet 21.01.2005/43)