Det Norske Akademis Ordbok

utdrivelse

utdrivelse 
substantiv
BØYNINGen; utdrivelsen, utdrivelser
ETYMOLOGI
verbalsubstantiv til drive ut og utdrive, avledet med suffikset -else
BETYDNING OG BRUK
1 
det å utdrive, tvinge bort noe, især et overnaturlig vesen som tenkes å ha besatt et menneske
EKSEMPEL
  • utdrivelse av demoner
SITATER
  • [den oldkirkelige forfatteren Justinus Martyr] henviser til de endnu paa hans tid, d. e. omkr. midten av 2. aarh., forekommende hyppige utdrivelser av onde aander
     (Wilhelm Schencke Da Kristendommen blev skapt 48 1914)
     | i fotnote
  • jf.
     
    de traumatiske krigsopplevelsene lot seg ikke glemme eller fortrenge … Forsøkene på utdrivelse med sprit lettet trykket bare midlertidig
     (Tom Lotherington Med solen ytterst i nebbet – 189 1998)
2 
det å (med makt) forvise eller fortrenge fra et sted
EKSEMPEL
  • Adam og Evas utdrivelse av paradiset
SITAT
  • å bli voksen er barnet drøm, men virkeliggjørelsen av drømmen føles av og til som utdrivelsen av et paradis
     (Thorleif Boman Religiøse problemer 13 1972)
3 
det å frigjøre eller skille ut noe fra kroppen (på menneske eller dyr)
SITAT
  • en innkapslet avførende tablett til utdrivelse av hakeorm og rundorm hos dyr
     (Norsk veterinærtidsskrift 1944/29)
     | jf. hakeorm og rundorm
3.1 
det at et barn ved hjelp av veer kommer ut av morens kropp under en fødsel
SITATER
  • utdrivelsen fra morslivet
     (Espen Haavardsholm Det innerste rommet LBK 1996)
  • i det øyeblikket utdrivelsen var et faktum og barnet begynte å gråte, var min kone svært lykkelig
     (Ole Robert Sunde Langsom marmor 83 2022)