Det Norske Akademis Ordbok

"har flyttet"

26 treff

  • deildegast

    substantiv gjenferd av en som ulovlig har flyttet deilder (grensemerker) mellom to eiendommer jf. gast ...
  • deildetyv

    substantiv person som flytter (eller har flyttet) deilder ...
  • fotballnomade

    substantiv fotballspiller som har byttet klubb mange ganger og dermed har flyttet mye ...
  • utflytter

    substantiv person som har flyttet ut fra hjemstedet ...
  • levekårsutsatt

    adjektiv som lett rammes av problemer pga. dårlige levekår ...
  • slektsforsker

    substantiv person som driver med slektsforskning jf. forsker ...
  • emigrere

    verb utvandre ...
  • sosiobiologi

    substantiv læren om det biologisk nedarvede grunnlaget for sosial adferd hos dyr (eller mennesker) ...
  • utflyttet

    adjektiv som har flyttet bort (fra sitt tidligere hjemsted) ...
  • alveland

    substantiv land hvor alvene bor ...
  • svibruk

    substantiv driftsmåte hvor man hugget ned skogen, brente avfallet og sådde korn i asken ...
  • datterdatter

    substantiv datters datter ...
  • fraflytte

    verb flytte vekk fra, som folk har flyttet fra ...
  • biogeografisk

    adjektiv som gjelder arters utbredelse ...
  • norskfinne

    substantiv person av kvensk/finsk ætt i Nord-Norge, (etterkommer av) innvandrer fra Finland i Norge ...
  • intertropisk

    adjektiv som gjelder eller befinner seg på sted midt mellom tropiske soner, områder ...
  • utvandre

    verb vandre ut (fra hus, hjem, by e.l. på kortere eller lengre tur, reise), forlate sitt hjemland (eller hjemsted) for å slå seg ned i et annet land (eller på et a...
  • annengenerasjon

    substantiv annet slektsledd, generasjon i familier eller slekter hvor førstegenerasjonen representerer et startpunkt (i et nytt land, miljø e.l.), gruppe individer (med felles kje...
  • kretsløp

    substantiv bevegelse i krets, i (lukket) bane, blodomløp, lukket system av prosesser eller hendelser som jevnlig gjentar seg ...
  • service

    substantiv hjelp som ytes kunder, brukere av en tjeneste e.l., hjelp (mot betaling) med ettersyn, vedlikehold eller reparasjon (av kjøretøy, maskin, elektrisk produkt e.l.) bil (fr...
  • takle

    verb rigge (opp), legge surring på tampen av et tau, gjøre i stand klare, (stanse og) ta ballen fra (med hendene eller føttene)(stanse og) ta pucken eller ballen fra (...
  • flytte

    verb føre (noe) fra ett sted til et annet, bevege seg skifte bolig, oppholdssted, reise fra sted til sted skifte tjeneste, stilling e.l. ...
  • villa

    substantiv landeiendom, landsted (ofte eid av rik byborger og bebodd av vedkommende visse tider av året), (større, komfortabelt, herskapelig) bolighus, omgitt av vingård, oliv...
  • kjeller

    substantiv (hul)rom til oppbevaring e.l. under terrengnivå, idag oftest som del av bygning, forrådsrom, særlig proviantrom, i et skips nedre del, underjordisk rom brukt til fen...
  • spor

    substantiv avtrykk, merke etter menneske eller dyr i eller på (bløt) bakke eller annet underlag, lukt, teft knyttet til steder hvor vilt har vært jf. dyrespor, fotspor, fure e...
  • tak

    substantiv øverste dekkende del av bygning (som tjener til avslutning oventil og til vern mot været), øverste dekkende del av et rom (innvendig) jf. skifertak, torvtak, spont...

Viser treff 1 til 26 av 26 totalt