stær
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; stæren, stærer 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
stæren
ubestemt form flertall
stærer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[stæ:r]
ETYMOLOGI
dansk form stær, av gammeldansk star, tilsvarer norrønt stari, jf. dialektalt stare, star
BETYDNING OG BRUK
zoologi
fugl i stærfamilien med
metallglinsende, svart fjærdrakt, kort hale og gult nebb
| vitenskapelig navn Sturnus vulgaris
SITATER
-
paa taget hærmer stæren; han hærmer hvad han vil
-
dialektaltpaa taget sorte star da sidder
-
en klynge stær … fløitet fra og til ut i luften
-
dialektaltsjur og stare skratlet om huset(Johan Bojer Samlede verker IV 221)
-
[han flyktet] til fugleliv blandt svart-troster, stærer og nattergaler