forlove
verb
MODERAT BOKMÅLforlovet, forlovet, forlovelse 
preteritum
forlovet
perfektum partisipp
forlovet
verbalsubstantiv
forlovelse
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[fårlå:´və]
ETYMOLOGI
fra middelnedertysk vorloven 'love høytidelig'; jf. trolove; i denne
betydningen sammensatt av for- og love; se også forlovet og forlovelse
BETYDNING OG BRUK
1
foreldet, om foreldre eller formynder
love (sitt barn, særlig sin datter, sin myndling) bort til ekteskap (med noen)
SITATER
-
det maa jeg sige; det er pinedød nobelt handlet av Dem. At forlove Deres datter med Knut Holt
-
jf.det er vel dem [barnehagene], som har forlovet henne også? Hvad?
2
refleksivt
forlove seg
inngå avtale om ekteskap (på et senere tidspunkt)
; inngå forlovelse
| jf. forlovet
SITATER
-
så fandt sønnen på at forlove sig
-
ind over de grønne jorder gik to og to og forloved sig
-
de hadde visst planer om å forlove seg(Lars Saabye Christensen Sluk LBK 2012)
-
i passivjeg ble forelsket i en gutt som jeg kort tid senere ble forlovet med(Nancy Herz Skal du ikke gifte deg snart? 164 2021)
-
Nadia og jeg skulle forlove oss(Abid Raja Min skyld 131 2021)
3
refleksivt
forlove seg
mest spøkefullt
love for mye
; love noe man ikke kan holde
EKSEMPEL
-
der har du nok forlovet deg