Det Norske Akademis Ordbok

forlove

forlove 
verb
BØYNINGforlovet, forlovet, forlovelse
UTTALE[fårlå:´və]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra middelnedertysk vorloven 'love høytidelig'; jf. trolove; i denne betydningen sammensatt av for- og love; se også forlovet og forlovelse
BETYDNING OG BRUK
1 
foreldet, om foreldre eller formynder
 love (sitt barn, særlig sin datter, sin myndling) bort til ekteskap (med noen)
SITATER
  • det maa jeg sige; det er pinedød nobelt handlet av Dem. At forlove Deres datter med Knut Holt
     (Kristian Elster Samlede Skrifter I 135)
  • jf.
     
    det er vel dem [barnehagene], som har forlovet henne også? Hvad?
     (Bjørnstjerne Bjørnson En hanske 8 1883)
2 
refleksivt
 
forlove seg
 inngå avtale om ekteskap (på et senere tidspunkt)
; inngå forlovelse
 | jf. forlovet
SITATER
  • så fandt sønnen på at forlove sig
     (Henrik Ibsen Bygmester Solness 34 1892)
  • ind over de grønne jorder gik to og to og forloved sig
     (Hans E. Kinck Vaarnætter 162 1901)
  • de hadde visst planer om å forlove seg
     (Lars Saabye Christensen Sluk LBK 2012)
  • i passiv
     
    jeg ble forelsket i en gutt som jeg kort tid senere ble forlovet med
     (Nancy Herz Skal du ikke gifte deg snart? 164 2021)
  • Nadia og jeg skulle forlove oss
     (Abid Raja Min skyld 131 2021)
3 
refleksivt
 
forlove seg
 mest spøkefullt
 love for mye
; love noe man ikke kan holde
EKSEMPEL
  • der har du nok forlovet deg