Det Norske Akademis Ordbok

forlovelse

forlovelse 
substantiv
BØYNINGen; forlovelsen, forlovelser
UTTALE[fårlå:´v(ə)lsə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
verbalsubstantiv til forlove, avledet med suffikset -else
BETYDNING OG BRUK
1 
det å forlove(s) eller forlove seg
; det å være forlovet
EKSEMPLER
  • inngå forlovelse
  • offentliggjøre en forlovelse
  • heve en forlovelse
SITATER
  • jeg har den glæde, med kammerherre Bratsbergs samtykke, at meddele Dem min forlovelse med hans datter
     (Henrik Ibsen De unges forbund 213 1874)
  • en lykkelig forlovelse betinges ej blot af elskov
     (Henrik Ibsen Kærlighedens komedie 141 1873)
  • på grunn av sitt tungsinn følte han seg tvunget til å bryte en forlovelse
     (Jostein Gaarder Sofies verden LBK 1991)
  • [presten] lykkeønsket dem med forlovelsen og formante dem til å leve i tukt og sømmelighet
     (Atle Næss Østre linje 110 1994)
  • Linné kom sin medbeiler i forkjøpet, og etter forlovelsen med sin Sara Lisa i 1739 … reiste han til Stockholm
     (Dag O. Hessen Carl von Linné LBK 2000)
  • det er … kjæreste, forlovelse, giftermål og barn som er den riktige rekkefølgen
     (Aftenposten 04.01.2014/27)
  • [kronprins Olav] hadde en stor nyhet: Førstkommende lørdag morgen ville de kunngjøre prinsesse Ragnhilds forlovelse med herr Erling Lorentzen
     (Tore Rem Olav V. Ensom majestet 83 2022)
  • hun vil «våge vågestykket» og gifte seg. Forlovelsen kan offentliggjøres
     (Hege Duckert Katti Anker Møller 153 2023)
2 
sjelden
 forlovelsesselskap
; forlovelsesgilde
SITAT