for-
prefiks
UTTALE[får-]
ETYMOLOGI
fra middelnedertysk vor- og i nyere lån fra tysk ver-, særlig i verb og verbalsubstantiv av nedertysk eller tysk opprinnelse, med bakgrunn i flere preposisjoner;
opprinnelig uttrykte prefiksene noe fjernende, hindrende, nektende
eller ødeleggende
BETYDNING OG BRUK
1
i verb avledet av verb, brukt for å uttrykke at
noen eller noe driver eller drives vekk
EKSEMPEL
-
fordrive, fordufte, forjage, fortrekke
1.1
brukt for å uttrykke at noe er eller blir borte
EKSEMPEL
-
forlegge, forsvinne
1.2
brukt for å uttrykke avsluttet handling
EKSEMPEL
-
fortære, forbruke, forhindre
1.3
brukt for å uttrykke hindring, nektelse
EKSEMPEL
-
forby, formene, forsverge
1.4
brukt for å uttrykke at noe skjer i skadelig eller
uheldig grad
EKSEMPEL
-
forblø, fordreie, forgjøre, forlede, fortegne, forvokst
1.4.1
i refleksivt verb, brukt for å uttrykke at noe
overdrives eller at en grense blir overskredet
EKSEMPEL
-
forhaste seg, forregne seg, forspise seg
1.4.2
i adjektivisk perfektum partisipp
EKSEMPEL
-
forblåst, fordrukken, forgrått, forkommen
1.4.3
forsterkende
EKSEMPEL
-
fordømme, forbli
1.5
brukt for å uttrykke at noe er til hjelp, fordel
EKSEMPEL
-
forsvare, forsørge, fortjene
2
i verb avledet av substantiver, brukt for å uttrykke
at noe endres, ofte til en ny tilstand
EKSEMPEL
-
fordampe, forfuske, forgasse, forkulle, fornye
2.1
gi noe en bestemt overflate
EKSEMPEL
-
forgylle, fornikle, forsølve, fortinne
2.2
gi noe (en sterkere grad av) en bestemt egenskap (som
er typisk for substantivet som verbet er avledet av)
EKSEMPEL
-
forpøble
3
i verb avledet av adjektiver
gi noe (en sterkere grad av) en bestemt egenskap
EKSEMPEL
-
fordumme, forfalske, fornorske, forsterke
4
i adjektiv eller adverb
EKSEMPEL
-
forjævlig, formektig, forørende