Det Norske Akademis Ordbok

for-

Likt stavede oppslagsord
for- 
prefiks
Informasjon
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[får-]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra middelnedertysk vor- og i nyere lån fra tysk ver-, særlig i verb og verbalsubstantiv av nedertysk eller tysk opprinnelse, med bakgrunn i flere preposisjoner; opprinnelig uttrykte prefiksene noe fjernende, hindrende, nektende eller ødeleggende
BETYDNING OG BRUK
INNHOLDSFORTEGNELSE
1 
i verb avledet av verb, brukt for å uttrykke at noen eller noe driver eller drives vekk
1.1 
brukt for å uttrykke at noe er eller blir borte
1.2 
brukt for å uttrykke avsluttet handling
1.3 
brukt for å uttrykke hindring, nektelse
1.4 
brukt for å uttrykke at noe skjer i skadelig eller uheldig grad
1.4.1 
i refleksivt verb, brukt for å uttrykke at noe overdrives eller at en grense blir overskredet
1.4.2 
i adjektivisk perfektum partisipp
1.4.3 
forsterkende
1.5 
brukt for å uttrykke at noe er til hjelp, fordel
2 
i verb avledet av substantiver, brukt for å uttrykke at noe endres, ofte til en ny tilstand
2.1 
gi noe en bestemt overflate
2.2 
gi noe (en sterkere grad av) en bestemt egenskap (som er typisk for substantivet som verbet er avledet av)
3 
i verb avledet av adjektiver
 gi noe (en sterkere grad av) en bestemt egenskap
4 
i adjektiv eller adverb
1 
i verb avledet av verb, brukt for å uttrykke at noen eller noe driver eller drives vekk
EKSEMPEL
  • fordrive, fordufte, forjage, fortrekke
1.1 
brukt for å uttrykke at noe er eller blir borte
EKSEMPEL
  • forlegge, forsvinne
1.2 
brukt for å uttrykke avsluttet handling
EKSEMPEL
  • fortære, forbruke, forhindre
1.3 
brukt for å uttrykke hindring, nektelse
EKSEMPEL
  • forby, formene, forsverge
1.4 
brukt for å uttrykke at noe skjer i skadelig eller uheldig grad
EKSEMPEL
  • forblø, fordreie, forgjøre, forlede, fortegne, forvokst
1.4.1 
i refleksivt verb, brukt for å uttrykke at noe overdrives eller at en grense blir overskredet
EKSEMPEL
  • forhaste seg, forregne seg, forspise seg
1.4.2 
i adjektivisk perfektum partisipp
EKSEMPEL
  • forblåst, fordrukken, forgrått, forkommen
1.4.3 
forsterkende
EKSEMPEL
  • fordømme, forbli
1.5 
brukt for å uttrykke at noe er til hjelp, fordel
EKSEMPEL
  • forsvare, forsørge, fortjene
2 
i verb avledet av substantiver, brukt for å uttrykke at noe endres, ofte til en ny tilstand
EKSEMPEL
  • fordampe, forfuske, forgasse, forkulle, fornye
2.1 
gi noe en bestemt overflate
EKSEMPEL
  • forgylle, fornikle, forsølve, fortinne
2.2 
gi noe (en sterkere grad av) en bestemt egenskap (som er typisk for substantivet som verbet er avledet av)
EKSEMPEL
  • forpøble
3 
i verb avledet av adjektiver
 gi noe (en sterkere grad av) en bestemt egenskap
EKSEMPEL
  • fordumme, forfalske, fornorske, forsterke
4 
i adjektiv eller adverb
EKSEMPEL
  • forjævlig, formektig, forørende