Det Norske Akademis Ordbok

eiendomsretten

27 treff

  • eiendomsrett

    substantiv altomfattende faktisk og juridisk råderett over et formuesgode til forskjell fra bruksrett ...
  • eiertomt

    substantiv tomt man har eiendomsretten til til forskjell fra festetomt ...
  • eiendomsforbehold

    substantiv forbehold om at eiendomsretten til en solgt gjenstand ikke skal gå over til kjøperen før hele kjøpesummen er betalt ...
  • seterskog

    substantiv skog som hører til en seter ...
  • fallvilt

    substantiv forulykket (f.eks. påkjørt) vilt ...
  • appropriere

    verb tilegne seg (eiendom), skape, lage appropriasjon ...
  • tilhjemle

    verb skaffe (seg) hjemmel til ...
  • mønsterbeskyttelse

    substantiv lovbeskyttelse av eiendomsretten til en viss ytre form på et (industri)produkt ...
  • derelinkvere

    verb oppgi eiendomsretten til (noe) ved bevisst å etterlate det, la det ligge igjen jf. okkupere ...
  • hittidig

    adjektiv som har vart, vært gjeldende inntil nå (eller til et bestemt nærmere angitt tidspunkt i fortiden) ...
  • skadefelle

    verb felle rovdyr (f.eks. gaupe, jerv, bjørn, ulv, kongeørn) som gjør skade (på bufe eller tamrein) ...
  • friluftslov

    substantiv lov som skal verne friluftslivets naturgrunnlag og sikre allmennhetens rett til ferdsel, opphold m.m. i naturen ...
  • eieforhold

    substantiv forhold som gjelder eiendomsretten til noe, jf. eie, følelse av tilknytning og tilhørighet man kan kjenne overfor noe man eier jf. eierskap ...
  • kollektivbruk

    substantiv bruk som drives av flere bønder i fellesskap (som i større eller mindre grad gir avkall på privat eiendomsrett) ...
  • stykke

    verb dele, kløve i mindre stykker, deler ...
  • styringsrett

    substantiv (ledelses) rett til å styre, administrere bedrift, kapital e.l., rett (som arbeidsgiver har) til å bestemme arbeidstagers arbeidsoppgaver og til å inngå og op...
  • disposisjonsrett

    substantiv rett til å disponere over noe ...
  • eierforhold

    substantiv forhold som gjelder eiendomsretten, eierskapet til noe, følelse av tilknytning og tilhørighet man kan kjenne overfor noe man eier eller har en tilknytning til jf. eiers...
  • fatalitet

    substantiv det at hendelsenes gang er bestemt av skjebnen, fatal hendelse ...
  • landskapsvern

    substantiv tiltak og bestemmelser som har til formål å bevare et landskaps naturskjønnhet og særpreg ved å verne det mot (for sterk) bebyggelse, utnyttelse av natu...
  • allemannsrett

    substantiv lovregulert adgang til å nyttiggjøre seg fremmed eiendom, f.eks. ved fri ferdsel i utmark, sopp- og bærplukking ...
  • hjemle

    verb ved skjøte (eller annet dokument) skaffe (kjøperen) bevis for eiendomsretten til (det som overdras), bekrefte (en skjønnsforretning), sikre (for en) jf. tilhjemle...
  • arbeiderråd

    substantiv revolusjonært råd av valgte arbeidere, som tar direkte del i den industrielle og politiske omformingen av samfunnet ...
  • illuminere

    verb lyse opp (bygning, gate) med lysarrangementer (særlig til fest), fargelegge tegninger, bli åndelig opplyst ...
  • avstå

    verb avstå fragi avkall på (bruks- eller eiendomsretten til) ...
  • aller

    adverb det aller helligste, det aller beste, de aller fleste, aller helvetes, aller høystsamme, aller kristeligst, aller nådigst, aller underdanigst, aller ærbødig...
  • bokstav

    substantiv skrifttegn som alene eller sammen med flere (jf. digraf) betegner en språklyd, slikt skrifttegn som betegnelse for tallstørrelse, slikt skrifttegn i konkret utforming, ty...

Viser treff 1 til 27 av 27 totalt