Det Norske Akademis Ordbok

illuminere

illuminere 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLilluminerte, illuminert, illuminering
preteritum
illuminerte
perfektum partisipp
illuminert
verbalsubstantiv
illuminering
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ilumine:´rə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
via fransk illuminer, fra latin illuminare 'opplyse; pryde, forskjønne'; av il- og en avledning av lumen 'lys'
BETYDNING OG BRUK
1 
lyse opp (bygning, gate) med lysarrangementer (særlig til fest)
EKSEMPEL
  • parken var vakkert illuminert med rader av brennende fakler
SITATER
2 
fargelegge tegninger
; utsmykke (håndskrift) med miniatyrmaleri
SITATER
  • han kunde ogsaa illuminere
     (Sigrid Undset Olav Audunssøn i Hestviken I 245 1925)
  • plassene til alle initialer sto åpne og skulde males for hånd, «illumineres», i gull og farger
     (Wilhelm Munthe Boknåm 34 1943)
  • i de «illuminerede» bøkene … er illustrasjonene utført for hånd i hvert enkelt eksemplar
     (Sonja Hagemann De tegnet for barna 15 1986)
  • [hun viste meg] bokstaver formet av løver og drager … illuminert ved hjelp av bladgull
     (Tove Nilsen Etter Kairo LBK 2000)
3 
i passiv
 
illumineres
 overført, litterært
 bli åndelig opplyst
SITAT
  • [anarkistene] er blit illuminerede af den usammensatte og saliggjørende overbevisning, at eiendomsretten og pengene er ophavet til al menneskehedens jammer og elendighed
     (Nils Kjær Samlede Skrifter III 194)